Femund kennel - Trysil

Vi holder til på Slettås i Trysil kommune - et eldorado for hundekjøring og sportslige aktiviteter. Kennelen vår består av 16-20 alaska huskyer. Tidligere drev vi også med grønlandshund, men den tiden er over nå. Vår store interesse er løpskjøring og friluftsliv. Hundene lever et aktivt liv og blir brukt året rundt til det de er skapt for. NB: Sidene vises best i Internet Explorer! Firefox fungerer mindre bra. Sidene oppdatert 25.07.2010 Skriv i gjesteboken!
25.07.10 - Fotooppdrag for www.trysil.no Hele familien har debutert som "fotomodeller" for Destinasjon Trysil. Det har blitt tatt bilder på sykkel, fisketur og på fottur opp mot 1132. Artig erfaring! Ungene måtte tidvis motiveres godt når de skulle sykle samme 100 metrene, se på samme fjelltoppen, eller gå samme stien for 'nte gang :-) Men vi synes de var flinke, og snart finnes resultatet på www.trysil.no. Så da får vi håpe enda flere turister blir lokket hit til flotteste bygda i Norge :-)			- Christian klipper hull i turkortet som viser at han har vært på 1132. Fotografen gir instruksjoner og knipser i vei.
15.07.10 - Valpetid :-) Er jo nesten hyppigere oppdatering her midt på sommeren "off-season" enn midt i sesongen.. Men nå har man i det minste tid til det. Valpene vokser slik valper skal vokse, og har allerede rukket å bli trygge på unger :-) I hundegården har det blitt spadd ut nærmere 8 kubikk subbus, så nå begynner det å bli fint underlag. Tusen takk til bedriften Br. Svingen på Slettås for sponsing av massen!!!	- Første tur med vaklende ben utenfor valpegården.		- Ungene elsker valpene og leker med dem daglig. Flott for sosialiseringen!		- 8 kubikk subbus er fryktelig mange trillebårlass. Og enda flere spadetak... Men fint blir det!
07.07.10 - Graving og beising.... Hus og verandaer skal beises, pukk skal bæres og oppstillingsplasser til hundene skal graves. Kjekt med ferie! Vanlig hundetrening er det for varmt til, men det er jo godt med litt sommervær også! De får likevel rørt seg greit med løsdrift innimellom. Dessuten er det noen heldig utvalgte som får bli med på en og annen rolig sykkeltur innimellom. Og til helgen blir det fjelltur på hytta. Det blir topp!		- Her graves det ut før fiberduken legges med grovpukk oppå. Til slutt et lag singel. Kjettingstolpene graves ned og støpes.		- Tassen er siste innflytter i hundegården. Tiden får vise hvor lenge han blir, men enn så lenge har han fine dager her.
02.07.10 - Sommeraktiviteter for 2-beinte Når hundene ligger og slumrer i sommervarmen er det andre som må til pers. Her hos oss går det i idrett året rundt, men sommeren er det særlig sykkel og løping som står i fokus. God fysisk form har alltid vært en fin ballast å ha i sekken under vinterens sledeløp. Ganske ok å kunne løpe og jobbe aktivt bak sleden uten å bli helt utslitt etter første fjellet. Er vel strengt tatt en del som kunne tjent vel så mye på litt egentrening fremfor "den nye, rådyre superlette sleden" :-) Senere i sommer og høst blir det flere økter med startnummer, og ikke minst Trysilrypa hvor Linn starter på lengste distansen for andre året på rad.		- Christian og Håvard heier frem en pappa som har melkesyre opp til ørene like før fredagens målgang på Topprittet i Trysil (ca.1100 m.o.h.)		- Håvard (5) tester Trysilrittløypa. Har funnet en fin heia-plass til lørdagens ritt. Heldigvis i grei sykkelavstand hjemmefra for to små gutter med små hjul :-)
30.06.10 - Lenge siden sist... Nå er det fryktelig lenge siden vi har oppdatert sidene våre. Det skyldes delvis sløvhet og delvis at vi egentlig skulle opprettet nye sider på nytt domene. Det har dessverre ikke blitt noe av enda, men forhåpentligvis kan vi presentere nye sider om ikke så alt for lenge. Sesongens siste sledetur ble gjennomført 1. mai 2010. Christian og jeg dro avgårde med et 15-spann innover i Engerdal Østfjell. Kjørte en runde rundt Hognsjøen og tilbake til Kvilten. Christian (6 år) fikk prøve seg alene bak sleden mens jeg la meg på reinsdyrskinnet oppi sleden. Det fungerte tipp topp og han syntes det var fryktelig kult :-) Senere på turen satt han selv i sleden og halvsov mens vi nøt den siste snø for denne gang. Etter en lang vinter som varte fra oktober til mai var det godt med en Spaniatur i midten av mai. 17. mai ble feiret på spansk vis med norske innslag ved Sjømannskirken og Den norske skole i Costa Blanca. Vi hadde supert vær hele uka. I tillegg til fine stunder på stranda fikk vi dessuten trent løping nesten daglig. Hadde noen knallharde økter opp til en fjelltopp i Albir. Vel hjemme i Trysil er det sykling som har stått i fokus siden skiføret forsvant. Har blitt mange økter på både landevei og terreng. Førstkommende helg er det deltagelse i Trysilrittet som gjelder (www.trysilrittet.no). Men vi har ikke glemt hundene. De har fått seg jevnlige turer foran atv'en når temperaturen har tillatt det. Det blir også mange økter hvor de får løpe løs rundt eiendommen vår. Selv om treningen ikke bærer preg av planlagt regelmessighet, får de i høyeste grad rørt på seg. Og når det er nevnt, så blir det tidsnok høst og ny sesong med hardtrening igjen. Selv om ingen ting er bestemt, må vi være så ubeskjedne å proklamere at årets store mål blir Finnmarksløpet. Om det blir 50 eller 100 mil får tiden vise. Men nordover vil vi svært gjerne. Føler tiden er inne nå. Leste forresten en veldig fin og spennende beretning fra Kristine Jerijärvis tur på 100 mila i 2010. Se http://canishusky.wordpress.com/. Sjelden lest en så inngående beskrivelse av kombinasjonen oppturer og nedturer :-) Dukket forresten opp noen bilder fra Femundløpet 2010. Artige minner: Ellers er årets valper 1 uke gamle nå. 7 flotte krabater som nok blir noen skikkelige råe trekkhunder når de blir store :-) I hvertfall er begge foreldrene det.... Bilder kommer så snart de blir litt mer fotogene enn de er akkurat nå. Vi lover å oppdatere sidene litt hyppigere i tiden fremover. Inntil videre: Ha en topp og solrik sommer!!!!!!!!
08.02.10 - Femundløpet 400 Da var Femundløpet over for i år. Vi kom oss rundt og hadde en grei tur. På et langdistanseløp vil det alltid være både oppturer og nedturer, men siste etappe (Tolga - Røros) fremsto som en stor opptur for vår del. Hundene var friske og pigge, selv om ikke tempoet var så høyt som man kunne ønske seg. Må uansett si oss svært godt fornøyd med 18. plass av 70-80 startende. Røros - Tufsingdalen er en etappe jeg egentlig ikke liker noe særlig. Starten er ok, men det lange partiet på Femunden er ensformig og kjedelig. I år var det dessuten mye motvind og snø rett i ansiktet. Føret var trått. Veldig greit å komme inn til sjekkpunkt og få seg litt middag. Tufsingdalen - Drevsjø starter friskt med turen over Kvernvikhøgda. I år blåste det litt, men det var ingen snøføyke. På andre siden startet igjen følelsen av å befinne seg i en evigvarende, kjedelig tilstand uten høydepunkter; Isteren og Femunden. Dette er gjerne en fin opplevelse under soloppgang, men med årets startordning ble det ren mørkekjøring over isen. Da var det godt å komme frem til sjekkpunkt Drevsjø. Løpets triveligste! Engerdølene med Terje Stolt i spissen har gjort en fantastisk jobb med å etablere historiens første sjekkpunkt på Drevsjø. Her var det rett og slett så trivelig å være at vi tok ut 8 timers hvilen der. Drevsjø - Søvollen startet i et nydelig vær og med flotte omgivelser. Nydelig å se Sølenfjellet i det fjerne mens solen varmet i ansiktet. Trasèen var lagt om litt fra tidligere år. Helt ok, selv om også denne etappen tidvis føles litt langsom. Hundene gikk ikke akkurat veldig fort. Men de gikk fremover. Selv om jeg ble forbikjørt av en rekke spann hadde jeg planen klar for avansering på lista. Null hvile før Tolga fremsto som veldig langt, men vi ville gjøre et forsøk. Søvollen - Tynset fikk en spennende start i det vi kun tok oss tid til å proviantere på Søvollen før ferden gikk videre (5 minutter). Hundene var tydelig overrasket over å bli satt i marsj ut av sjekkpunktet fremfor å få halmen sin. Da er det greit å ha noen rutinerte ledere som tar ansvar. Etappen til Tynset var lagt om litt fra tidligere år. Den startet bra, men ble etter hvert fryktelig kjedelig. Lange strekk langs skogsbilveier er ikke veldig spennende. Strekningen skulle visstnok ikke være like kuppert som tidligere, men den hadde jammen sin dose med høydemetere likevel... Tynset - Tolga var løpets korteste etappe. Hundene enset ikke at de var på sjekkunkt Tynset før vi var ute av det igjen. Like greit. Resten av etappen er det bare en ting å si om: styggbratt! Etappens store nedtur var da Silva LX2 lykta gikk i stykker. Det er den tredje Silvalykta som har blitt ødelagt for meg på ett år. Utrolig at det går an å selge slik møkk. Heldigvis lå gode, gamle Princeton klar i reserve. Ikke like godt lys, men pålitelig! Etter ca. 14 timer og 16 mil kontinuerlig kjøring var det deilig med 8 timers hvile på Tolga. Monsteretappen var i boks! Tolga - Røros er en flott etappe i skjønne omgivelser. Deilig å kjøre over fjellet fra Tolga. Hundene trivdes tydeligvis godt og økte farten jevnt over snaufjellet. Dette var løpets lengste enkeltstående etappe (95 km), men også den triveligste. Langt mellom spannene og lite stress. Lite veier, men mye terrengkjøring gjør løypa variert og spennende. Slik skal det være! Og målgang på Røros kan nesten ikke beskrives. Det er en utrolig opplevelse å komme inn mot bergstaden, kjøre over de siste kjølene og se mål nærme seg. Masse publikum, speaker og topp stemning. Da er slitet og nedturene plutselig glemt. Helt fantastisk! Vi kom i mål med alle 8 hundene. Fikk skryt etter veterinærsjekken på Tolga for at hundene var i godt hold og så friske ut. Noen med diarè, men det ble borte etter en porsjon canicur. Alle jobbet bra hele løpet. En skikkelig god arbeidsgjeng! Cash er den suverene lederen som strengt tatt ikke trekker like godt som de andre, men som aldri nøler et sekund når et sjekkpunkt skal forlates. Han tar så utrolig ansvar, og vet nøyaktig hva som kreves. Årets store overraskelse var Gal. Hun er relativt ny i flokken, men gikk som leder fra Sølensjøen (litt etter Drevsjø) til Røros. Yngstemann Rusken gikk sitt første Femundløp, og fikk æren av å gå som leder sammen med Anton fra start. Begge gjorde en solid innsats hele veien. Rusken jobbet som en helt tross diarè halveis fra Søvollen til Tolga. Nykommeren Jimmy har vært hos oss en måned, men blir definitivt med oss videre. Han jobbet jevnt og trutt uten stans hele veien. Det gjorde også Lucy, Sotern og ikke minst Hugo. Støtteapparatet fungerte også helt utmerket. Uten dem hadde vi ikke kommet til mål. Faktisk ikke til start en gang.. Sjefshandler Jan Pauli Vold gjorde en utmerket innsats og var en trygg støtte på alle sjekkpunktene. Co-handler Linn-Irene serverte mat og spredte glede med sin blide tilstedeværelse :-) Og barnevaktene Nina og Steinar Gjellum sørget for at ungene hadde det bra slik at vi i det hele tatt kunne reise på løp. TUSEN TAKK TIL DERE ALLE!!!!				- Rett før start på Røros. - Underveis mot Drevsjø. - Anton koser seg i halmen på Drevsjø like før avreise til Søvollen. - Oppover fjellet mot Søvollen. - Det føltes ganske ok å parkere sleden etter ankomst til Røros. Det smakte godt med kaffe, sjokolademelk og burger på Statoil etterpå :-)