Nateq Ivalo 1

5 X Trekkhundcert.

1 AK

Ivalo kom til oss våren 2004. Hun var en stille og forsiktig tispe som ikke gjorde mye ut av seg. Men Ivalo er en ulv i fåreklær. Sitt stille og behagelige ytre til tross, når hun får på seg en trekksele er det bare tre ting som teller; 1) trekke, 2) løpe og  3) jobbe hardt.

Hun var litt over fire år da vi overtok henne. Hun har gått i spann hele livet, men overgangen fra større spann til å gå nordisk i 2-spann var stor. Jeg trodde lenge hun aldri ville takle å gå i et spann uten noen foran seg, og jeg går jo mye 2-spann med linesett (dvs. jeg bruker ikke faste drag). Men etter X antall runder i lysløypa på Drevsjø skjønte hun plutselig at det gikk an å løpe uten en annen hundebak i sikte. Og da gikk det fremover! Gjett om det gjorde!

Etter Ivalos åpenbaring i nordisk hundekjøring har hun gått sammen med N TCH Tinka's Xcalibur i mange treningsmil, og vi har sammen kjørt to løp sesongen 2005. Dette var Majeløpet (20 km) og 5-mila (50 km). Vi vant og ble tildelt trekkhundcert begge gangene.

På Norsk Polarhundklubbs årlige utstilling på Viubråtan stilte vi henne i 2005. Hun ble da 1AK (4VK).

Siden Ivalo nærmer seg 6 år og ikke har hatt kull tidligere, valgte vi å parre henne med N TCH Tinka's Xcalibur i juni 2005. Sammen er disse to et eksplosivt 2-spann, og kombinert med gode stamtavler på begge to, håper og tror vi at det skal bli et dugandes valpekull ut av det.

Treningsvilje

Når det gjelder Ivalo kommer man ikke unna noen ord om treningsviljen og stayerevnen hennes. På tur og trening er hun den som alltid reiser seg først og vil videre etter en pause. Hun har tydeligvis likevel evnen til å ta seg fort inn, for samme hvor lang distansen blir er hun med og jobber til siste stund. Jeg ble meget imponert over henne da vi gikk 5-mila i Femundsmarka i mars 2005. Da Cali begynte å sakke litt av i farten sånn midt i løpet omtrent, dro hun ham nærmest etter seg i nakkelina til han fikk opp dampen igjen. Slik holdt hun på helt vi kom i mål,  25 minutter foran nestemann i klassen!!!

Gemytt

Ivalo kunne vært familiehund dersom hun ikke var trekkhund. Rolig og ydmyk overfor andre hunder, kjælen som grønlandshunder ofte er, stille og beskjeden. Finnes ikke et hakk aggressivitet i den hunden!

Det eneste vi merker fra Ivalo i hundegården er at 1 gang i løpet av formiddagen er hun nødt til å bekrefte flokkens eksistens :-) Da drar hun i gang en ulekonsert som varer temmelig nøyaktig 20 - 30 sekunder før det er helt stille igjen.